For misjonær Bergljot Norheim var det lille landet i SørAmerikas hjerte noe helt ukjent den dagen Herren gav henne kallet til tjeneste bare 14 dager etter hennes omvendelse. Men han som kalte gav også kraft. Hun fikk kallet og kraften på samme tid. Gud døpte Bergljot i den Hellige Ånd og ild. Et «ja» til Guds kall betyr full overgivelse under hans ledelse. For vår søster ble dette flere år i Sverige, som evangelist i Norge, bibelskole i England og språkskole i Spania. Etter studiene i Spania gikk veien til Sør-Amerika i 1952.

Intensjonen var klar, og målet var Paraguay. En skal huske på at dette fattige landet som i dag står langt tilbake i forhold til gigantene ved siden av. Argentina og Brasil, var preget av svært fattige forhold og uvitenhet for 25 år siden.

Bergljot kom til byen Concepcion. Den gangen fantes det ikke en eneste pinsevenn i hele Nord-Paraguay. Den katolske kirken holdt sitt jerngrep om folket, og alt som het evangelisk var ikke bare fremmed, men også forhatt. Men Bergljot gav ikke opp. Kallet og nøden for folket brant. Hun fikk leid et hus til møtevirksomhet, besøkte hjemmene og delte ut traktater.

Så gikk det et år. Kampen var hard, og katolikkene intensiverte sin motoffensiv. En dag mens Bergljot talte til de små i et barnemøte, kom en flokk katolikker, med flere prester i spissen. En av prestene begynte med en anklagetale mot de evangeliske i Europa. Den varte i 20 minutter.

Det hele så litt kritisk ut for Bergljot. Politiet gav løfter om beskyttelse mot katolikkene. Det ble lovet 10 vaktsoldatcr. I disse bevegede dager fikk vår søster besøk av en troende bror, Emanuel Shanzes, fra byen Bella Vista, og han innbød henne til å komme dit og hjelpe til i arbeidet. Hun så dette som et vink fra Gud og fikk skyss med en lastebil som skulle samme vei med en rislast. Hun fikk plassert seg og det mest nødvendige på toppen av ris-sekkene, og slik ankom pionermisjonæren til landsbyen Bella Visla, som betyr "Vakkert syn". Det ble en opplevelses rik tur på 25-30 mil under varm tropesol på en rishaug.

Tiden i Bella Visla ble de mest minnerike år som Bergljot i det hele tatt opplevde under tiden i Paraguay. Mange kom til Gud, og den Hellige Ånd falt over den enkle for samlingen i den fattige hytta til Shanzes. Etter en hard første-periode med kamp og forfølgelse, men også mye av Guds velsignelse, reiste Bergljot hjem til Norge.

I 1957 ble det ny utreise til Paraguay. og i 1958 kom hun sammen med Gunvor Iversen og Ruth Kjellås til Paso Cadena, hvor de opptok arbeid blant indianerne.

I dag er det et fruktbringende arbeid flere steder i landet, hvor norske misjonærer har sitt virke, både blant paraguayere og indianere. Den ringe begynnelse var et uforbeholdent «ja» til høstens Herre fra en ung jente. Det ble sådd med tålmodighet, vætet med tårer og forkynt i tro.

... og Gud gav vekst...