VÅRT
LAND 18.november 1981
«Ingen
syntes det var galt å skyte en indianer»
Fra vår
utsendte medarbeider SVEN EGIL OMDAL
Den 5.mars 1972 dro
en gruppe indianer-jegere inn i Paraguays
jungel på veien mellom Curuguaty og
Saltos del Guerra, mindre enn 10 kilometer
fra det stedet hvor tre nordmenn nå
har kjapt 25 000 mål jord.
Neste morgen
kom jegerne over en gruppe på omlag
80 Achéindianere. De omringet først
landsbyen i stillhet og så stormet
de mot de enkle trehyttene. Enkelte av de
vettskremte indianerne hadde tidligere vært
fanget av paraguyanere og hadde lært
seg den hvite manns fakter. De strakte armene
i været og ropte på guarani:
"Anike japiti" (Ikke skyt!) .
En av dem var imidlertid ikke rask nok til
å kaste fra seg buen sin og ble øyeblikkelig
drept av jegerne, som så voldtok de
unge kvinnene i leiren, før de drev
alle indianerne sammen og førte dem
med seg tilbake til hovedveien.
Fanger
l.april
samme år dro de samme jegerne påny
inn i jungelen i det området som nå
legges ut til skandinavisk kolonisering.
14 dager senere vendte de tilbake med 66
aché-indianere som fanger, 26 menn.
29 kvinner og 11 barn.
I løpet
av mars og april 1972, ble omkring 171 Aché-indianere
fanget og ført til et nyopprettet
reservat, av flere vestlige besøkende
karakterisert som en konsentrasjonsleir,
"et lite Belsen". Tilsammen var
det 277 indianere i reservatet ved utgangen
av april. Tre måneder senere var det
202 tilbake. Resten var døde. Årsak:
Matmangel, samt indianernes manglende motstandskraft
mot sykdommer som influensa og meslinger.
- I årene
fra september 1968 til juni 1973 ble minst
350 Aché-indianere enten myrdet eller
gjort til slaver og plaget til døde.sier
Mark Munzel, president i IWGIA, den internasjonale
arbeidsgruppen for urbefolkinger, og den
som først slo internasjonal alarm
omkring behandlingen av indianerne i Paraguay.
Professor
Miguel Chase Sardi,
en av Paraguays mest kjente antropologer
sier til Vårt Land:
Jaget
som dyr
- Indianerne ble
jaget, de ble forfulgt som dyr. Foreldrene
ble drept og barna solgt som slaver... Og
det er ikke en eneste familie som ikke hadde
minst et barn som ble myrdet. Mark Munzel
legger til: - De som ikke ble drept
, ble gjort til slaver mennene ble brukt
til å dyrke jorden, kvinnene ble utnyttet
som prostituerte og barna måtte arbeide
som tjenere. Selv i hovedstaden Asuncion
kunne man finne Aché-slaver midt
på 70-tallet.
Munzel
ble utvist fra landet etter at han hadde
skrevet boken «Folkemord i Paraguay».
Miguel Chase Sardi var ikke så heldig.
I desember 1975 ble han arrestert, proppet
full av medikamenter, slått over hele
kroppen og holdt under vann til han var
nær ved å drukne. Etter behandlingen
hadde han et brukket ribbein, han kunne
ikke bruke armene og han led av en øreinfeksjon,
men myndighetene ville ikke gi ham legehjelp.
Tortur
Tortur
og fengsling har vært en vanlig reaksjon
mot de som har protestert mot forfølgelsen
av indianerne, til tross for at myndighetene
offisielt garanterer at indianerne blir
behandlet skikkelig.
Men indianerjakt
har lange tradisjoner i dette latin-amerikanske
landet. Det følgende er en beretning
fra en ekspedisjon i 1907: "De
kom til Aché-indianernes leir, hvor
de drepte sju kvinner og barn og fanget
sju andre små barn. Da de forlot leiren
neste morgen, gråt og klaget barna
høylydt. De mødrene som hadde
unnsloppet dagen før, hadde gjemt
seg i skogen hvor de nå ropte på
barna sine. Menneskejegerne følte
seg truet, selv om de hadde brent alle våpnene
som de flyktende indianerne hadde lagt igjen.
Opphisset og redd ga den lokale politisjefen.
Elijio Zarza ordre om at man skulle skjære
strupene over på barna, slik at mødrene
ikke lenger kunne hør dem rope og
på den måten avsløre
hvor jaktlaget befant seg."
Alle lystret,
unntatt en. som tok en liten pike med seg
og beholdt henne,
Menneskejegere
- Selv
traff jeg en gammel tysk kolonist i Øst-Paraguay
som godt kunne huske hvordan man kjøpte
indianerslaver for 20-30 kroner for noen
årtier tilbake. På spørsmål
om han hadde hørt at indianere ble
skutt av hvite menneskejegere. svarte han:
- Da jeg kom hit, var det ingen som syntes
det var galt å skyte en indianer.
Så
sent som i 1959 ble 40 Aché-indianere
solgt offentlig på torget i byen San
Juan Nebumuceno., og i 1961 skrev antropologen
L. Miraglia: - I landsbyene i nærheten
av Aché-områdene, er det slavehandlere
som organiserer regulære menneskejakter
på denne urbefolkningen.
De overrasker Aché-familiene,
dreper foreldrene og tar med seg barna for
å selge dem.
På
denne måten ble området rundt
Curuguaty og flere andre områder i
Paraguay rensket for indianere, og så
ble jorden lagt åpen for økonomisk
utnytting. Utenlandske firmaer og enkeltpersoner
kjøpte opp den fruktbare jorden,
og startet en utvikling som har ført
til at Aché-indianerne i dag er et
hjemløst folk i sitt eget land. Og
de seneste årene har altså også
skandinaviske investorer meldt seg på
i denne kampen om de store fortjenester.
Nambugl
ble fanget av hvite menneskejegere da han
var 10 år gammel. De voksne Indianerne
hadde etterlatt ham som vakt over en tapir
de hadde felt da de hvite overrasket ham
og skjøt ham. Han flyktet blødende,
men ble fanget igjen.
Slik beskriver
han hendelsen på Aché-indianernes
poetiske språk, som de bruker når
de skal gi uttrykk for tanker og drømmer:
«Tapiren
brakte meg til de dødes skog
I de dødes skog skjøt vi villsvin
Villsvin i regnet. I de dødes
skog steg jeg ombord på lastebilen
I de dødes skog ble jeg kjørt
vekk på en lastebil full av døde.
De dødes lastebil brakte meg til
Asuncion.»
Aché-indianerne
er den eneste paraguyanske indianerstammen
som utelukkende er jegere. De føler
en uhyre sterk tilknytning til skogen, og
tror at jakten er det som binder mennesket
og skogen sammen.
Selv om
de er nomader, holder hver gruppe seg innenfor
tradisjonelle grenser, men innenfor disse
grensene flytter de for å opprettholde
den økologiske balansen.
Allerede
i kolonitiden begynte man langsomt å
fordrive indianerne fra de landområder
som alltid har vært deres. Paraguay
er et tynt befolket land. Med over 400000
kvadratkilometer er det større enn
Norge, men innbyggertallet er rundt tre
millioner, hvorav 600 000 bor i hovedstaden
Asuncion. Det er derfor i utgangspunktet
jord nok til alle, og det har vært
få konflikter mellom indianerne og
den fattige hvite landbefolkningen. campesinoene.
Men i begynnelsen
av dette århundret begynte den paraguyanske
regjering å selge store landområder
til utlandet. Indianerne kan ikke selv eie
jord etter paraguyansk lov fordi de ikke
har de papirer som trenges (f. eks. dåpsattest)
Dessuten forbyr religionen flere indianerstammer
å være jordeiere.
- Jorden
tilhører Gud. Bare Gud kan eie jord.
Dersom vi sa at jorden var vår, sa
vi at vi var Gud, forklarer en indianer.
Det virkelige
angrepet mot indianerne ble imidlertid satt
inn i slutten av 50-årene. Landets
president, general Alfredo Stroessner fryktet
at en geriljabevegelse skulle vokse fram
i jungelen og krevet derfor at den skulle
ryddes for mennesker. Byggingen av hovedveien
mellom Asuncion og grensebyen Puerto Presidente
Stroessner skar dessuten Aché-indianernes
land i to, flere andre veiprosjekter skremte
bort dyrene og ødela jaktgrunnlaget.
De nye veiene gjorde også jungelen
mer attraktiv for nybyggere. som utover
i 60og 70-årene drev indianerne sammen
på et stadig mindre område.
Og i begynnelsen
av 70-årene kom den siste blodige
fordrivelsen av Aché-folket fra områdene
rundt Curuguaty hvor jorden nå eies
av brasilianere, tyskere og altså
nordmenn og dansker
«Hittil har jeg alltid
nektet å sammenlikne utryddelsen av
de europeiske jøder med noe annet.
Auschwitz var noe annet, og mer, enn Vietnam-krigen,
ghettoen i Warszawa var helt annerledes
enn Harlem... Men nå leser jeg
om den lidelse og død som rammer
Aché-indianerne i Paraguay, og det
er kjente trekk som dukker fram.»
Elie Wiesel
|