I løpet
av de siste fem årene
er den offentlige støtten
til norsk misjon nesten firedoblet.
Hver time året rundt kommer
det inn 13.700 kroner fra det
offentlige. Det betyr 120 millioner
kroner i året! Søknaden
til Norad var 14 millioner høyere.
Av Oddvar Johansen
oddvar@korsets-seier.net
Da søknadsfristen
gikk ut 1. november 1999, kunne
de norske myndigheter gjennom
Norad gi løfter om hele
740 millioner kroner, som er
den totale rammen av norske
bistandsmidler i 2000. Da var
det allerede kjent at rammebeløpet
ville ligge på det samme
som året før.
Det er stadig nye organisasjoner
som har funnet ut at det er
mulig å få penger
fra myndighetene til bistandsprosjekter.
Bistandsnemnda, som er Norsk
Misjonsråds kontaktorgan
med myndighetene svært
frimodige. Da alle søknadene
fra misjonsorganisasjonene hadde
kommet inn, ble det søkt
om 134 millioner kroner, som
lå 18 millioner over fjoråret.
I 1999 fikk de 116,2 millioner
av bistandsmidlene.
På med
bremsene I årene
som har gått har misjonsorganisasjonene
stort sett fått det de
har bedt Norad om. Men den siste
tildelingen viser at Norad er
i ferd med å sette på
bremsene. Bl.a. har Norad avslått
en søknad fra De Norske
Pinsemenigheters Ytremisjon
(PYM), som ønsket å
bygge skole i Banda i India.
De norske myndighetene mente
at andelen fattige barn ved
skolen blir for liten i forhold
til det samlede elevtallet.
Nå har Bistandsnemnda
gått til det uvanlige
skrittet å anke Norads
avgjørelse i denne saken.
Banda er norsk pinsemisjons
første misjonsfelt, og
denne helgen marker man 90-års
misjonsvirksomhet med en tilstelning.
Bekymret over
nedskjæringer Nils Christian
Faarlund, som er generalsekretær
i Bistandsnemnda, sier til avisen
Vårt Land, at han er bekymret
dersom Norad begynner å
skjære ned bistandspengene.
Det kan føre til mindre
penger til misjonsorganisasjonene
i tiden som kommer. Men han
trøster seg med at utviklings-
og menneskerettighetsminister
Hilde Frafjord Johnson har vært
en sterk pådriver for
å øke norsk bistandsengsjement.
Pym
ber om 22,5 mill. til U-landsprosjekter
De Norske Pinsemenigheters
Ytremisjon (PYM), som regnes
som Norges tredje største
misjonsorganisasjon, har søkt
om 22,5 millioner kroner til
sine U-hjelpsprosjekter i 2000.
PYM ber om støtte fra
Norad til 29 prosjekter. Støtten
gjennom Norad utgjør
ca. 62 prosent prosent av det
totale budsjettet i De Norske
Pinsemenigheters Ytremisjon.
Beløpet
fra myndighetene utgjør
80 prosent av prosjektenes kostnader.
Norad krever
en egenandel på 20 prosent
til hvert prosjekt, noe som
iblant er en vanskelighet. |
|
Det er iblant
vanskeligere for PYM å
skaffe f.eks. 400.000 kroner
enn det er for Norad å
skaffe sine to millioner.
Prosjekter
i 10 land
Det er Paraguay
og Kenya som har flest prosjekter
i den bistandsavtale PYM gjennom
Norsk Misjonsråds bistandsnemnd
har fått istand med Norad
i 2000. Paraguay og Kenya har
syv prosjekter hver. De andre
prosjektene er: Swaziland 2,
Bolivia 3, Kongo 2, Niger 2,
Guatemala 1, Mosambik 2, Uganda
1 og India 2. Kenya får
det meste av bistandspengene,
der 6,5 millioner kroner vil
bli benyttet. I Paraguay er
budsjettet på 4,4 millioner.
«Noradstøtten
er til stor hjelp»
–Jeg tror vi
kan slå fast at støtten
vi får gjennom det offentlige
er til stor velsignelse, sier
styreleder Rudolf Larsen i De
Norske Pinsemenigheters Ytremisjon.
Han er overbevist om at alt
det prisverdige arbeidet som
er i gang ikke ville bli gjennomført,
dersom man ikke hadde hatt bidragene
fra Norad. – Det er viktig
å understreke at norske
pinsemenigheter drev sosialt
arbeid lenge før Norad
kom inn i bildet. Det er kun
de siste tiårene vi har
hatt denne muligheten, men lenge
før det bygde norske
pinsevenner skoler, sykestuer
o.s.v. på misjonsfeltenre,
sier han, og tenker spesielt
på det store arbeidet
som er bygd opp i Kongo.
Drøyer
ut misjonspengene Larsen ser det
slik at støtten fra Norad
er med på å gjøre
midlene fra menighetene drøyere.
– Nå er vi i den situasjonen,
at hver krone vi gir til sosiale
hjelpeprosjekter på misjonsfeltene
femdobles i verdi, sier han.
Larsen tenker da på det
faktum at Norad gir 80 prosent
av prosjektene, mens misjonen
må skaffe 20 prosent.
– Jeg tror også støtten
fra Norad har hatt en positiv
bieffekt. Gjennnom den oppfølging
som gjøres av de bevilgende
organer, lærer vi oss
en hel del om det å drive
sosialt arbeid, og får
bedre kompentanse, enn det vi
hadde før, sier han.
– Hvor høyt vil beløpet
på de samlede søknadene
fra PYM etter hvert blir?
– Det er det vanskelig å
svare på. Jeg tror personlig
at vi ligger noenlunde der vi
bør være i forhold
til den administrasjon og persdonalmessige
ressurser vi har. Dessuten er
det en annen viktig sak: De
sosiale prosjektene må
stå i forhold til det
øvrige misjonsarbeidet
vårt, sier han. Rudolf
Larsen mener at vi ikke må
starte sosiale prosjekter for
enhver pris. – Det er viktig
at menighetsarbeidet på
misjonsfeltene etableres og
lykkes først. Vi har
sett ved noen anledninger, at
der hvor det ikke er en etablert
menighetsvirksomhet i bunnen,
vil de sosiale prosjektene ha
vanskeligheter med å overleve,
sier han. |