Forskerne som på oppdrag fra Norad har evaluert norsk misjons utviklingsarbeid blant urfolk har fått et mer nyansert og positivt bilde av norsk misjon enn de hadde før evalueringen.

Axel Borchgrevink fra Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) og John-Andrew McNeish fra Christian Michelsen’s Institute (CMI) uttrykker at den generaliserte skepsisen til norsk misjon som utviklingsaktør, som finnes i noen miljøer i Norge, er i utakt med virkeligheten. Bistandsnemnda er svært glade for at latente fordommer om norsk misjon løftes frem, undersøkes og utfordres av kritiske og faglig anerkjente forskningsmiljøer.

Evalueringen slår fast at norsk misjon er genuint opptatt av utviklingssamarbeid og sosial og økonomisk velferd for fattige mennesker. Ikke i noen tilfeller ble det funnet at norsk misjon prioriterer mennesker med en bestemt tro eller med en tilhørighet til et bestemt trossamfunn.

Rapporten viser også at norsk misjon har stor respekt for lokal kultur og religion, og at evangelisering ikke blandes sammen med utviklingssamarbeid.

Likevel peker evalueringsrapporten på forbedringspotensialer

ved norsk misjons arbeid blant urfolk. Evalueringen hadde som sitt viktigste anliggende å se på i hvilke grad norsk misjons arbeid blant urfolk er i samsvar med norske og internasjonale retningslinjer for arbeid med urfolk. Rapporten slår på dette punkt fast at bevisstheten omkring urfolks rettigheter må økes. Dette er innspill norsk misjon ønsker å ta på alvor: Vi kan og skal bli bedre på å løfte fram urfolks rettigheter i vårt utviklingssamarbeid!

Norsk misjon er grunnleggende glade for evalueringer. Disse er en mulighet til justering og ytterligere forbedringer av det gode arbeidet som gjøres. Til tross for at evalueringen kanskje bærer noe preg av tidspress, noe evaluatørene selv trekker frem i rapporten, er BN godt fornøyd med innhold og gjennomføring. Funnene er ikke den absolutte sannhet om misjonens arbeid blant urfolk, men gir likevel noen nyttige og spennende innspill.

Bistandsnemnda og dens medlemmer er faktisk allerede i gang med å oppgradere kunnskapen om rettigheter i utviklingssamarbeid. Denne rapporten er således et nyttig bidrag til det pågående arbeidet.

Det er interessant å merke seg at det ikke er noe nytt at mennesker som besøker utviklingsarbeid i regi av norsk misjon blir positivt overrasket. Flere ganger har fordommer blitt utfordret, og evaluatører og andre som har besøkt misjonens arbeid ute har måttet ta av seg hatten i respekt for det arbeidet som gjøres.