Etter siste ungdomsleir i Paraguay der ca. 170 unge var samlet til bibeltimer og lovprisningsmøter, ble resultatet at rockeplater for flere tusen kroner ble kastet. Den tradisjonelle leiren ble i sannhet utradisjonell. Guds Ånd slo ned i forsamlingen, og mange fikk oppleve sin åndsdåp. Flere unge kom fram og ba om forbønn for å bli fri fra ulike laster de var bundet av.

Det var bønn, gråt og lovprisning. Ikke få gikk i «gulvet» da Herren berørte dem. Noen danset i ånden rundt forsamlingen, syngende i tunger. En av de mange som skulle vitne var Jose. Vi kjenner ham svært godt helt fra han var barn. Han har usedvanlige musikktalenter, og uten at foreldrene helt har vært klar over det, har han spilt i et rockeband på tvilsomme steder. 

Jose ble herlig møtt av Gud under leiren, og da han skulle vitne om sin opplevelse, kunne han ikke få fram ett eneste ord på sitt morsmål! Hans vitnesbyrd i tunger er det bare Herren som forstod. Flere unge hadde det på samme måte. Det gikk timer før de igjen kunne snakke spansk.

Barneleiren som startet den påfølgende uken med ca. 120 deltakere, opplevde noe av det samme. Lourdes Førland hadde ansvaret for undervisningen. Flere av de store barna opplevde også sin åndsdåp disse dagene.

Tilbake til Jose. En søndag kort tid etter leiruken kom han til møte i Ypacarai med en stor bunke rockeplater til en verdi av flere tusen kroner. Etter møtet ble alle platene brent mens hele menighetens venner sto rundt og priste Gud. Jeg kunne ikke annet enn å minnes ordene fra Apostlenes gjerninger, hvor det nevnes at de som kom til troen, «kom med sine bøker og brente dem mens alle så på».

Noen dager etter denne spesielle ungdomsleiren var ca. hundre unge samlet på barne-hjemsområdet i Ypacarai for å se video-opptak fra leiren. Under lovprisningsstunden etterpå møtte Herren igjen flere unge. Bl.a. en ungjente som kom sammen med en fra menigheten.

Denne ungdommen hadde store problemer, og hadde uttalt mens de var på vei til møtet: «Når jeg kommer fram til hovedveien, kaster jeg meg foran den første bilen jeg vil ikke leve lenger.» Men det skjedde heldigvis ikke. I stedet fikk hun et herlig møte med Jesus, ble slått i bakken av Guds kraft, og kunne gå hjem som et nytt menneske.

Vårflommen fra himmelen er kommet, og vi ønsker den velkommen! Det som i tilfelle skulle være sjeliske følelser i alt dette som Gud gjør blant de unge, får vi etter hvert rydde bort med varsomhet.