Det positive som skjer i dagens Sør-Amerika er framveksten av Guds menighet. 80-årene har på ingen måte vært tapte tiår for Guds menighet, men i mange land har en opplevd en sterk vekst og en god utvikling, og det er ingen ting som tyder på at bølgen har lagt seg, men overalt møter en stor åpenhet for evangeliet og store skarer samler seg for å høre Guds ord.

Reinert O. Innvær

Det er «Time» som i en reportasje fra Latin-Amerika sier at: «1980-årene var det tapte tiår for Latin-Amerika, men i år 2000 vil den interne politikken være reformert. I dag er de politiske partier i dårlig forfatning over hele kontinentet, og politiske reformer vil komme som en stormvind. Folket søker desperat etter nye ledere, fordi de ikke vil akseptere nye diktater fra de tradisjonelle partier.» I dag lider SørAmerikas stater under en politisk og økonomisk krise, som forsterkes i det økende narkotikamisbruk og den stadig økende kriminaliteten. Men bak alle disse nedslående nyheter og skremmende reportasjer fins det mange som arbeider for en positiv utvikling, som gjør at «Time» sier: «There will be a new place in the world for Latin-American countries... because we in Latin America are not going to be in crisis forever.»

Guds rike vokser

Noe av det mest positive som skjer i dagens SørAmerika er fremveksten av Guds menighet. 80-årene har på ingen måte vært tapte tiår for Guds menighet, men i mange land har en opplevd en sterk vekst og en god utvikling, og det er ingenting som tyder på at bølgen har lagt seg, men overalt møter en stor åpenhet for evangeliet og store skarer samler seg for å høre Guds ord.

Med i denne utviklingen er også norsk misjon. Også PYM i samarbeid med nasjonale menigheter kan glede seg over betydelig vekst i arbeidet. Undertegnede har i høst hatt gleden av å besøke Paraguay, Chile og Nicaragua og sett Guds verk vokse. Under hele reisen stod ordene fra Ap.gj. 11,23 om Barnabas levende for meg: «Han kom... så Guds nåde... gledet seg.» For hva kan skape mer glede enn å se Guds nåde åpenbart gjennom mennesker som har opplevd Guds frelse.

Jevn vekst i Paraguay

Paraguay som var det første landet som ble besøkt, startet arbeidet sist i 50-årene, og de første misjonærene hadde mange harde hverdager. Landet er sterkt katolsk, og det var i mange år aktiv motstand fra kirken. Men arbeidet har båret frukter, og i dag er det en levende bevegelse under ledelse av nasjonale brødre som med stor dyktighet leder menighetene, som opplever en jevn vekst. Et av de mest positive trekk i denne nasjonaliseringsprosessen er samarbeidet som utvikler seg mellom de ulike Filadelfia-menighetene i landet. Det er nemlig slik at det fins tre ulike registreringer som alle bærer navnet Filadelfia. Alle har sin rot i skandinavisk misjon og arbeider på hvert sitt område i landet. Men målsettingen for misjonen er naturligvis ikke å bygge skandinaviske menighetssentre, men å leggge grunnen for en sterk nasjonal bevegelse. Og i bestrebelsen av dette har en nå gått sammen om å bygge en felles bibelskole.

Bibelskolen er allerede i gang. Foreløbig holder den til i Atyra i husene som Gerda Årdalen og Asta Hadland Stigen i sin tid reiste som klinikk. Bygningene har senere huset Norskeskolen, men er altså nå bibelskole. Det er imidlertid kjøpt en stor og romslig tomt i Asuncion, hovedstaden i landet, hvor en er straks klar til å gå i gang med bygging av skolen. At denne vil virke samlende på bevegelsene og fremme veksten i Guds menighet er hevet over tvil. Det er forøvrig i mange menigheter aktive bibelgruppersom    studerer Bibelen meget seriøst.

Barnehjemmet i Yparacai

Dette barnehjemmet vil være kjent av mange. Det har vært et trygt tilhold for mange foreldreløse og barn med ulike handikap. Driften er nå i ferd med å legges om fra å være et hjem med inernat til å bli et senter for psykisk og fysisk handikappede. I denne prosessen har en fått god hjelp gjennom en nasjonal forening, som nå har reist en bygning på området, som blir et godt hjelpemiddel for våre medarbeidere. Her er treningsrom, badebasseng,

kontorer for lege og fysioteraeuter. Dette skal innvies i desember av presidenten i Paraguay. Prosjektet har vakt opsikt i landet, og er holdt fram som et eksempel for godt omsorgsarbeid. Gjennom dette blir derfor også menighet og misjon kjent og får god og positiv omtale og «gooodwill».

Indianerarbeidet

Misjonen i Paraguay startet blant indianerne i Paso Cadena, og fremdeles blir det utført et stort arbeid blant dette folket. I flere kolonier er det bygget skoler og helsesentre. Team med helsearbeidere har i idag faste besøksdager i koloniene. og det blir gjort mye for å bedre de sosiale og helsemessige forhold for indianerne, som opplever at utnyttelsen av skogen gjør plassen for dem stadig mindre. Det er en stadig pågående diskusjon om hvor riktig det er å bygge veier og skoler blant dette folket og å påvirke dem med en ny kultur.  Men virkeligheten er den at om dette folket ikke får hjelp, vil utnyttelsen av skogen og de kommersielle kreftene snart ødelegger det som er igjen av indianerne. De trenger hjelp for å kunne reise seg som folk og kjempe for sin egen eksistens på egne premisser. De trenger derfor vår hjelpp både med skoer og til å utnytte sine egne ressurser.

Chile ber om norske misjonærer

Chile er kjent gjennom massemedia og på grunn av sin politiske historie. Blant pinsefolk for den sterke veksten av menigheter. Vi har derfor kanskje sluttet å tenke på Chile som et misjonsland. Men det kommer fremdeles bønner fra dette landet om misjonærer. Det viser seg at det er store områder hvor det frie evangeliet enn ikke er forkynt. I byen Iquique 180 mil nord for Santiago har en entreprenør fra Villa Alemana tatt opp arbeid, og han ber oss inderlig om å sende en mtsjonærfamilie til byen. Han klarer ikke mer og trenger hjelp i et voksende arbeid i en tøff by.

Los Andes er et annet eksempel. Byen ble blant predikanter i Chile kalt for «pastorenes gravsted». Dette forteller hvor hardt det kan være å arbeide i en grenseby med meget sterk katolsk innflytelse. Byen er velstelt og vakker, men det åndelige klima er hardt. Også hit har det kommet et yngre ektepar som kjenner seg kalt av God, og står nå i et pionerarbeid. De ber også om hjelp av en misjonærfamilie. Kanskje det kunne være noen som kjente kallet og hører ropet fra Chile. Arbeidet ut fra Villa Alemana bærer frukt, men det er stort behov for hjelp, menigheten vokser fort og kirken som enda ikke er helt ferdig er allerede for liten. Sist søndagsmøte fikk jeg være sammen med vennene her. Det var dåp av en stor gruppe, og hittil i år har de døpt omkring 80 nyfrelste. En menighet i vekst som utbrer seg til områdene omkring. Fattigdom og økende kriminalitet er dagløige problemer i dette vakre landet, og våre medarbeidere trenger vår forbønn og vår støtte, og behovet for ledere er stort. Kanskje det kan passe å sitere "Time": A few leaders, many followers." Eller Bibelens Ord om at "høsten er stor, men arbeiderne få.

Sterk menighetsvekst også i Nicaragua

Nicaragua er det siste av våre misjonsland i Latin Amerika. Her er det ingen regitrert norsk misjon, men vi har gått inn i samarbeid med den nasjonale pinsebevegelsen «Asambleas de Dios», som har et stort arbeid, både menighetsarbeid og et stort sosialt arbeid. Imidlertid har krig og fattigdom skapt store vanskeligheter, slik at de ikke makter å underholde sine vitner på en skikkelig måte. Menighetene er ofte små og fattige, men arbeidet er godt organisert og det vokser.

Våre misjonærer arbeider i San Marcos og Managua. I San Marcos var det ingen virksomhet da våre misjonærer kom  dit for snaut et år siden. Men i dag er det et enkelt lokale og en menighet på omkring 40 medlemmer og et møtebesøk på omkring det dobbelte. Det er mange behov i dette landet både på det åndelige og sosiale området. Men også her får vi se hvordan evangeliet forandrer mennesker og høyner deres levestandard. Og der hvor evangeleiet vinner innpass blir selv de mest forslummede områder forandret. Men fattigdom og sykdom er et stadig problem og en daglig utfordring for misjonærene. Noe av det første en hører om morgenen er fattige menneskers bønn om mat eller forsøk på å selge noe, slik at det kan bli noe å leve av.

Ellers er PYM i gang med to store prosjekter nord i landet. Det gjelder bygging av hus for mennesker som ble husløse etter en stor orkan, og videre rehabilitering av skoler.