Skien desember 2009 Kjære venner! Etter å ha kommet hjem fra Paraguay denne gangen , og fått tid til å sitte ned å tenke over hva vi har opplevd og vært med på, er det med takk til Gud for at alt har gått bra, og Han har vært med og bevart oss fra farer på reiser og fra sykdom. Det har blitt ca. 15 år på oss i Paraguay , og mange gode minner har vi helt fra 1974, da vi reiste ut første gang. Mange ting har endret seg i landet fra den gang, både i positiv og negativ retning. Det meste av vår tid i Paraguay har vi arbeidet blant indianerne, og her ser vi i de siste årene en stor åpenhet for evangeliet. I Curuguaty-området hvor Anna Strømsrud startet i 1982, og hvor vi har arbeidet siden 1992 sammen med mange andre, er det bare et Guds under som har skjedd og skjer. Siden indianerne fikk sin egen juridiske person for menigheten i 1998, har det vært en fantastisk framgang. Hundrevis av indianere har blitt frelst og døpt, og i dag har menigheten virksomhet i mer enn femten kolonier, og kirker er også bygget i 10 kolonier. Det er bygd mer enn 25 grunnskoler, og videregående skoler i Fortuna og Paso Cadena med hjelp fra Norad og PYM. Når det er en slik vekst og framgang i virksomheten, setter det store krav til lederskap. Og det arbeides nå med å få etablert en lokal bibelskole for ledere i indianermenigheten, og vi håper dette lykkes. Bibelskolen i Asuncion (ITF) er åpen også for indianere, og det er flere som har gått der, men det er vanskelig for dem å reise dit , spesielt for de som har familie. Er det noen som vil være med å gi midler til dette, er vi svært takknemlige for det. Arbeidsløsheten i Paraguay er stor, og ikke minst blant skogens folk, og derfor er fattigdommen også stor blant dem. For manges vedkommende er ikke situasjonen bedre enn den var på syttitallet når vi kom ut for første gang. Muligheten til jakt er blitt vanskeligere, da skogen i mange områder er hogd ned, og dermed blir også viltet borte. Tidligere fikk indianerne jobb på de store farmene , men nå er de i stor grad fullmekanisert, og det er ikke arbeide å få. De fleste kolonier har mye jord de kan dyrke, men dette er ikke lett, og krever hardt arbeid, men de fleste dyrker til eget bruk. I det siste har myndighetene distribuert mat til alle indianerfamilier en gang i måneden, og det skal de visst holde på med en tid, til de er sjølberga. Faren er jo at de bare venter på at hjelpen skal komme, og ikke arbeider på åkeren. Det er helt utrolig hvor lite indianerne kan klare seg med, og mange ganger undres vi over at de i det hele tatt kan overleve. Ofte har familiene mange barn, og det er tilfeller der barn dør av underernæring. Dette er også noe av grunnen til at myndighetene hjelper dem med matvarer. Den 25. Oktober fikk vi den store glede å være med på innvielsen av kirken i Costa Pucu. Dette er en menighet som tilhører Filadelfia Ypacarai , hvor norske misjonærer var med å startet arbeidet. Broder Kiko Jara og hans familie i Tobati har vært primus motor i Costa Pucu i mange år. og Øivind Stuksrud har i lang tid gitt midler til dette bygget. Vennene har ventet lenge på at kirken skal bli ferdig , og at den kunne innvies, så gleden var stor denne dagen. Kirken ligger vakkert til på en høyde, og i det siste er flere blitt frelst og tillagt menigheten. På festen var det venner fra Ypacarai, Caacupe, Tobati, Asuncion bl.a. og det var fullt hus på begge møtene. Mellom møtene var det dåp, hvor 9 stykker ble døpt, og det var servering av mat til alle, så festen ble fullkommen på alle måter. Evangeliet går fram i Paraguay - men det er også motstand. En kristen familie i Fortuna opplevde at noen kom inn i huset med okulte gjenstander, og la det under sengen, for at det skulle gå de ille, og de ble engstelige, Gjenstandene ble fjernet og vi ba sammen om Jesu blods beskyttelse over hus og familie. Med ønske om en god jul og et velsignet nytt år til dere alle. Hilsen Anne-Lise og Ole Johs Se også Informe de la Iglesia Indigena 2009
|