Disse linjer skrives noen få dager etter, mens inntrykkene fremdeles er levende — mens hjerter er grepet — og en enda sitter igjen med et overveldende bilde av det som skjedde i Paraguays høyborg den 7. og 8. desember . . .

Det gjentar seg år for år. og hver gang blir en like rystet i sitt innerste når en ser den henførelse og den inderlighet som de tusener av pllegrimmer legger for dagen, den årlige hyllest fra det katolske presteskap og folk til «la virgen del Caacupe  (Caacupes   jomfru).   Det   er uutslettelige inntrykk.

En møter unge og eldre kvinner som går sin «pilegrimsgang» 40—50 km til fots, noen med mursten eller andre bører på hodet. En ser gamle, grånede koner som med brennende lys kneler framfor jomfru Maria i bønn og tilbedelse. En gripes når tusener av hender vinker mot «jomfruen» — en støpt figur i metall — og gir henne sin hyllest mens prestene fører an i en lovsang til den hellige Maria, alt i ett mens folk trenger seg fram for å   berøre   eller   kysse   sin «beskytterinne» i metall.

En behøver ikke å nevne mer, men vi vil bare ta med et lite utdrag fra en reportasje i landets største avls «La Tribuna», som skrev om festlighetene:

En fornyet katolsk demonstrdsjon og kjærlighet til vår beskytterinne. Det religiøse folk gav sitt uttrykk i en brennende bønn til undrenes jomfru.

Kl. 7 i går morges begynte de offisielle festligheter til ære for undrenes Jomfru . Messen ble overværet av landets president, landets øvrigheter og det diplomatiske korps. Erkebiskopen av Asuncion forrettet, godt hjulpet av biskopen i Caacupe. Den tradisjonelle prosesjonen startet kl. 7.40. Før prosesjonen begynte, ble den hellige jomfru berørt av landets president og de nasjonale autoriteter.

 Tusener av pilegrimmer fylte byens gater og omliggende steder mens solen stekte fra en skyfri himmel.   Men   folkets   dype religiøse troskap oversteg som alltid alle hindringer for å samles til dette stevnemøte og fornye forventningene til Guds Mors guddommelige kraft.

Her i Caacupe ved denne høytidelige messe, blant tusener av trofaste pilegrimmer som tilbad Guds Mor, ble en nok en gang overbevist om det katolske folks tro på jomfru Maria.

Ovennevnte er så langt fra tatt ut av noen historiebok, dette er skjedd like for våre øyne i dagens Paraguay.

Her vi bor like ved hovedveien. kunne vi sitte å se strømmen av tusener av «pilegrimmer”. Noen kom gående, andre i oksekjerrer og andre framkomstmidler, mens en ustanselig strøm av overfylte busser fraktet folk til festen. Alle hadde ”jomfruen” i Caacupe som mål.

Det grep oss da vi fikk se et gammelt ektepar som stavret av sted. Mannen var blind, så kona måtte lede ham ved hånden. Hvor mange dager de hadde brukt fra hovedstaden, skal være usagt, men noen lysttur kunne det ikke være. Når strømmen av menneskerpasserte forbi misjonens område, fikk de hver sin traktat, og vi håper at Ordet vil gripe noen.

Det er intet mindre enn ren avgudsdyrkelse vi opplever i dagens Paraguay — og dette har ingenting med  kristendom  å gjøre. Vi som misjonærer står uforstående for de evangeliske kirker som faller for den katolske kirkes sjarmoffensiv. Et besøk i Caacupe under den årlige festen får en til å snu seg vekk i avsky for den råttenskap og synd som blir utført under de dagene og med den katolske kirkes velsignelse, samtidig som vi gripes av nød for det paraguayske folk.