Tirsdag
den 3.november 2010
kl 2330 landet vi,
sammen med Elisabeth, igjen på Paraguays
jord. Vi hadde en fin reise med KLM og TAM,
og ble møtt av Laura, Tirsa og lille
Shania. De første to nettene bodde
vi hos Tirsa. De første dagene ble
brukt til å fornye bilsertifikat,
ordne med leie av prosjektbilen (som vi
kjøpte i 2005), gjøre rent
Elisabeths hus, for så å flytte
dit. Det var skikkelig kjekt å flytte
inn igjen i huset som vi har bodd i i 2
år (2005 - 2007). Det ligger
i Mariano Roche Alonzo de Santa Cruz, naboby
til Asuncion, og det er bare 10 min å
gå til Tirsas hus. ASUNCION Det var en ny utfordring
å kjøre i Asuncion-trafikken:
den hadde økt betraktelig, så
det var nesten et under at man klarte seg
uten å dunke bort noen, eller selv
bli dunket. I rush-trfikken var det særlig
tett trafikk, og det gikk langsomt. Det
kunne være opp til 4 biler i bredden
i gater beregnet for en i hver retning....
Det er utrolig mange dødsfall på
vegene (høy hastighet, fyllekjøring
etc). Det fins ca 1.000.000 kjøretøy
med ca 1000 dødsfall pr år,
mot "bare" 250 døde pr
ca 2.300.000 biler i Norge. Det tilsvarer
neste 10 ganger flere enn i Norge!!! Det
er nå svært stor trafikk med
motorsykler, og de fleste omkomne er motorsyklister,
opp til 70 %, og stort sett bare unge mennesker. PASO CADENA Fredag 5. nov. dro
vi tre østover mot Paso Cadena. Vi
liker ikke å kjøre om kveldene
/ nettene, så vi overnattet på
et lite hotell
i Curuguaty, ca 24 mil fra Asuncion. Tidlig
neste morgen dro vi videre de neste 25 milene
til Paso Cadena. Det første vi oppdaget,
var at ny betong-bru over Acaray-elven i Paso Cadena var
nesten ferdig. Det var bare en pilar og
selve dekket som manglet. Bruen var laget
så høy at flommen ikke vil
gå over den. Dermed må vegene
på begge sider bygges opp. Vi
tok inn hos Rosa og datteren Rosita. Rosa
ble enke (se HER) i august, så det
var trist å ikke treffe Lalo igjen!
Vi har jo kjent hverandre siden 1980, og
har arbeidet sammen i mange år, og
har hatt et svært godt samarbeid både
i skolen og i menigheten, så det ble
mye snakk om det som hadde skjedd. Rosa
er nå pensjonist, og planlegger å
flytte fra Paso Cadena når ting legger
seg til rette. Det ryktes fort at vi
var kommet, så den ene etter den andre
av indianerne dukket opp og ville hilse
på oss. Det var utrolig kjekt å
se vennene igjen. Noen begynner å
bli gamle og nokså slitte, og det
flotte er jo at svært mange har bevaret
troen på Jesus. Rosa hadde laget
til en typisk paraguaysk
middag, så vi spiste sammen og hygget
oss. På ettermiddagen dro vi rundt
og besøkte indianerne. Det var skikkelig
hyggelig! Det var flott og se at det var
boret etter vann, og at alle husene hadde
fått tilgang på rent vann! Bare
det er en stor helsegevinst! Og det var
mange andre planer for området: strøm
i alle husene, større plantasjoner
osv.. Søndag var det lokal-valg
i Paraguay. Rosas sønn, Jose var
kandidat for "Los liberales" (de
blå). Han hadde klart å engasjere
folket - både mestiserne og indianerne
-, så alle skulle til Santa Ana for
å stemme (ca 5 - 7 km borte). Også
vi dro, og hadde med oss blant annet gammel-høvdingen
Julian og kona, samt andre. Da vi kom til
Santa Ana, var det mye folk samlet utenfor
valglokalet. Alle som hadde stemt, måtte
farge langfingeren med en blå farge.
Det var en optimistisk stemning, og Jose
var ganske sikker påat han skulle vinne,
men han
la resultatet i Herrens hender. Han kommer
fra en familie som tradisjonelt har stemt
på "Los liberales". Men
det gikk ikke hans veg. Han kan da fortsette
i skolen, og videreføre sin fars
tjeneste i menigheten. Han så også
det som en mulighet. Da indianerne hadde
stemt, ble de innbudt på grill-kjøtt.
Det skjedde på den vanlige måten:
en grøft ble fylt med ved og tent på. Spyd
med kjøtt ble lagt over grøften
og grillet. Hver familie fikk hvert sitt
spyd med kjøtt, så stemningen
var stor!!! På turen hjem hadde
vi fullt lass med folk. På ettermiddagen
var Elisabeth, Rosita og jeg og badet i
elven Acaray. Det var deilig. Da vi bodde
her, var Rudolf ofte og badet i elven sammen
med barna. I det hele tatt har elven vært
et yndet sted både for barna på
stedet og våre barn. Ettersom
det var valgdag, var det ikke møter
på søndag. Alikevel samlet
vi endel av de troende i huset til Rosa,
og vi fikk en fin stund sammen. Kjekt er
det å få preke på guarani
igjen! Vi dro fra Paso
Cadena mandag morgen, og kjørte da
til Asuncion, ca 50 mil. Det ble en lang
dag!
PORTO
XAVIER, BRASIL
Onsdag
den 10. november dro vi tre med buss fra
Asuncion til Encarnacion i Sør-Paraguay, en reise på
ca 6 timer. Der ventet Valter
fra Barnehjemmet i Porto Xavier, Brasil,
og sammen kjørte vi dit. Vi måtte
nå den siste fergen over Uruguay-floden
kl 1730, og det klarte vi! Det var svært
trivelig å komme tilbake til barnehjemmet,
og treffe Marisa, Valter og andre kjente
der! Hjemmet har jo endret noe på
profilen pga endrede barnevernslover i Brasil,
men de har daglig opp til 50 barn på
hjemmet hver
dag. De får hjelp på forskjellig
vis.
Barna kommer fra de fattige områdene
rundt byen, og det gjør en stor forskjell
for disse barna å få komme til
barnbehjemmer. Mange av barna har faddere
i Skandinavia. Rudolf fikk seg en flott
tur opp på høyden utenfor byen,
med flott utsikti over byen og Uruguay-floden.
På dagen besøkte vi diverse
familier som har barn som har faddere i
Norge. Mange har det meget fatterslig, selv
om det er en ganske stor forbedring fra
første gang vi var her. Regjeringen
har hatt et stort fokus på de fattiges
situasjon, og det har hjulpet for mange.
Fredag ettermiddag besøkte vi
Anna og Arnoldo, og vi hadde en trivelig
ettermiddag sammen. De er med i styret for
barnehjemmet. De er ganske velstående
folk. Deretter besøkte vi ei enke
i fattig-kvartalet. Kontrasten i materiell
standard var enorm, men den mellom-menneskelige
kontakten var like hjertelig! På
kvelden var vi på
møte i en
av pinsemenigheten i byen, hvor Anna og
Arnold går. Det er omkring 10 pinsemenigheter
i denne lille byen, så det er ganske
mange troende her. Lørdag var
vi en tur i sentrum av byen. Ettersom det
er en liten by, var det jo fort gjort å
spasere rundt. På kvelden var Rudolf
og Valter på møte i pinsemenigheten
"Asamblea de Deus". Den ble grunnlagt
av svensker,
og har ca 400 medlemmer, og er en klassisk
Brasiliansk menighet. Det var misjons-helg,
med besøk av en brasiliansk misjonær
som jobbet i Paraguay. De sies at det er
flere tusen misjonærer fra denne kirkesammanslutning
(har mer enn 10 mill medlemmer), og mange
av disse er i Paraguay. Det var et livlig
møte med mye sang. Han som preket,
hadde et sterkt budskap om misjon, men bruken
av mikrofonen gjorde at dette
ble en voldsom "lyd-opplevelse".
Søndag morgen dro vi buss tilbake
til Asuncion. Det ble en het opplevlse,
Luft-kjølingen fungerte bare ei lita
stund, så snart var vi nesten kokt!!!
PÅ
PROSJEKT-KONTORET I ASUNCION Mandag
morgen (15.
november) hentet jeg Solveig
Seland fra PYM (hun kom til Parguay på
søndag kveld). Sammen dro vi til
prosjekt-kontoret i Asuncion. Vi hadde da
møte med personalet på kontoret,
og gjennomgikk diverse ting
i forhold til driften. De gjør en
storartet jobb, og er virkelig flink og
ordentlige i alt de gjør, så
det er flott å jobbe sammen med dem!
Tirsdag var vi samlet med prosjektkomiteen.
Den består av indianere fra
de tre stemmene som vi arbeider blant (ava
guarani, mbya og ache). Prosjektet består
i stipender til 11 studenter (en sykepleier,
resten lærer-utdanning) fra de samme
stammene,
samt utvikling av lese-bøker for
grunnskolen, med stoff fra de respektive
stammene. Onsdag dro vi
(Solveig, Almidio, Ronaldo og jeg) til indianerkoloniene
rundt Curuguaty. Hensikten med turen var
å gjøre Solveig kjent med arbeidet
i felten. Vi overnattet i Curuguaty, og
torsdag dro vi til ache-kolonioen. Det er
alltid flott å besøke dem.
De er svært vennlige og i møtekommende.
De fleste er troende. Vi var tilbake
i Asuncoin torsdag kveld. Fredag var vi
tilbake på kontoret for å avslutte
arbeidet sammen med dem. Ved tolv-tiden
dro vi alle og spiste sammen, som en avskjed.
Solveig skulle videre til Bolivia, og vi
skulle fortsette i Paraguay.
PÅ BESØK
I YPACARAI Lørdag
dro vi til Ypacarai. Var innom barnehjemmet
og hilste på personalet og beboerne.
Det ser ut til at arbeidet fungerer greit,
selv om arbeiderne har heller dårlig
lønn. Besøkte også Tilla
og Mario, samt Caty og Ramon. Mario jobber i
LIPPEN – Paraguays søndagsskoleunion.
De har et stort arbeid blant barna, og gjennomfører
kurser for søndagsskolelærere,
samtidig som det gjennomføres kampanjer
for barn. De arbeider mange steder i Paraguay.
INNVIELSE
Søndag
5. var vi igjen i Ypacarai. Da var det innvielse
av det halvferdige lokalet. På filmen
ser du litt fra lovsangen. Til tross for
at det regnet, var det en bra flokk som
samlet seg for å ta i bruk lokalet.
Når det er ferdig, vil det ha plass
til ca 600 stykker. Jeg fikk gleden av å
være den første som preket
her!! KLIKKPÅ PILEN I BILDET!!!
CENTRO
FAMILIAR
Søndag
kveld dro vi på møte i den
store pinsemenigheten i Asuncion. De har
bygget nytt lokale, som etter hvert vil
romme omkring 20.000 personer. Denne kvelden
var det mellom 5.000 og 10.000 samlet. De
har virkelig fått et flott lokale,
også sett med "norske øyne!".
Det er moderne og delikat. KLIKK PÅ BILDET
OG GÅ INN På MØTE HVOR
MARCOS WITT SYNGER!! Her kan du se mer!
