Mange er de som har møtte denne utfordringen  gjennom forkynnelse, bøker og andre kontakter. Ikke minst møter vi det i Jesu kall til sine første disipler: Gå derfor ut i all verden! Dette «gå» er egentlig et militært ord som ble brukt for å sette en hær i bevegelse. De er under kommando, og dermed under­lagt styring. Og retningen er ikke til et innadvent, selv­sentrert liv, men ut i all verden.

Men spørsmålet blir til slutt: Er dette relevant for meg og mitt liv? Trenger jeg å ta stilling til dette?

Begerepet «misjon» er det latinske begerepet «missio» - «sende av sted», tilsvarende det greske apostello, hvor apostel (det å være utsendt) er avledet fra.

Jesus sa: «Likesom Faderen har utsendt meg, sender jeg dere.» Deretter åndet han på dem, og sa: «Ta imot Den Hellige Ånd!» Dette er noe av dynamikken og driv­kraften i evangeliet. Det er en bevegelse fra Gud til mennesket, og fra menneske til menneske. Evangeliet stopper opp og «dør» hvis denne kontinuerlige bevegelse opphører. Evangeliet overlever bare ved å føres videre. Derfor er dette like fundamentalt og viktig som troen på Jesus for øvrig.

Da Jesus kalte disiplene, var det først og fremst til en apostel-gjerning knyttet til grunnleggelsen av de første menigheter. Samtidig ser vi iflg. l Kor 12,28, at Gud satte forskjellige tjenester i menigheten. «Det er for­skjell på tjenester, men Herren er den samme». Guds kall er nemlig mangesidig! Ikke enhver predikant blir en reformator. Ikke enhver evangelist kan måle seg med Dwaight L. Moody, og få misjonærer når opp til William Carey eller Hudson Taylor eller andre kjente personligheter. Men det er ikke bare slike kjente skikkelser som har fått kall fra Gud. De fleste har forblitt skjulte for historien, men ikke for Herren! Og kanskje er disse ukjente vikti­gere enn enkelte kjente personligheter...

Guds kall gjelder alle. Men det er samtidig svært per­sonlig. For de fleste skjer det tidlig i livet en gryende forståelse av hva livet skal brukes til. Hva som er foran­ledningen til det, kan være så forskjellig. Vi formes av våre omgivelser. Også her er det sant at «så kommer da troen av forkynnelsen som en hører». Hos mange blir det en «hemmelig drøm» som påvirker ens liv i en be­stemt rettning i valg av utdannelse, ektefelle osv.. Spørsmålet blir ofte: skal jeg våge å satse på dette? Er dette virkelig Guds kall til meg? Klarer jeg det? Har jeg de riktige forutsetninger til dette? Vil menigheten tro på meg...? Hvis kallet gjelder misjonstjeneste: i såfall hvor?

Kallet fra Gud har to sider: den indre som har med Åndens skjulte gjerning i hjertes dyp, og den ytre, som har med menighetens utsendelse. Et genuint kall fra Gud vil gjenkjennes i menigheten. Hvis det er samsvar mellom ens indre og ytre liv, vil kallet bekreftes der.

Misjonstjeneste handler alså ikke om å søke på en jobb et eller annet sted, men om en Gud-villet tjeneste for Gud og mennesker.

I blant kanaliseres dette kallet inn i andre oppgaver, ofte humanitære. Blant unge mennesker er det en gan­ske stor interesse for å få jobbe i andre kulturer. Kallet til misjonstjeneste får sitt uttrykk utenfor misjonens område. I blant er det riktig. Såkalte teltmakere kan gjøre en viktig misjonsgjerning på steder hvor vanlige misjonærer ikke kommer til. Men i blant tror jeg at kal­let begraves i mer sekulære, men likevel meningsfylte oppgaver. Men det blir ikke det samme som å leve ut et kall fra Gud til å bringe evangeliet ut til mennesker som ikke kjenner det.

Derfor, bærer du på et kall til misjonstjeneste, be­gynn å leve det ut nå, og Gud vil lede deg videre!