- Det er en av de store trærne i vår bevegelse som nå er hugget ned. Det sier dr. Emanuel Minos i forbindelse med at Hans Svartdahl døde lørdag kveld. Minos sier Svartdahl særlig vil bli husket for sin dyktighet, klokskap og bibeltroskap.

Minos sier at Hans Svartdahl kom til Gud i 1942, under 2. verdenskrig.
- Han ble en av våre fremste predikanter og var forstander og misjonssekretær og etterfulgte min adoptivfar som misjonssekretær. I dag heter det generalsekretær. Han var veldig bibelkyndig og kunne Bibelen utenat. Hovedfokuset i hans liv var troskapen mot Guds ord, sier Minos.

- Hva sitter du igjen med etter at han nå har gått bort?
- Jeg kjenner et slik savn og en slik sorg. Og jeg spør meg selv om hvem det er som skal fylle plassen etter hans død. Vi står med bøyde hoder og dyp sorg etter hans bortgang, sier Minos og fortsetter:
- Han har etterlatt seg en enorm arv. Han etterlater seg fire sønner og en datter. Den ene er Egil Svartdahl, som er svært kjent gjennom sine kristne TV-programmer. De andre er; Arild Svartdahl, Roar Svartdahl, Trond Svartdahl og Liv Bratterud. I tillegg har en sønn, Terje Svartdahl, fått hjemlov.

 – Hans var gjennomsyret av gudsfrykt og våget å stå for standpunkter som ingen andre våget å stå for når det gjelder bibeltroskapen.

- Om 14 dager skulle det vært et stort møte i Evangeliesalen i Oslo under tittelen «veteranene taler». Her skulle Hans Svartdahl, Morgan Kornmo og jeg tale, men nå er Svartdahl gått bort. Vi lyser fred over hans minne og håper at det er noen som kan følge i hans spor, sier Minos.

- Har du noe som du særlig vil huske?
- Ja, i oktober var vi sammen på et møte i Evangeliesalen. Da bad han om en bevegelse over landet og at vi måtte holde fast på de retningslinjer som vi hadde fra begynnelsen. Han våget å gå imot det kompakte maktsjiktet og stå for det som Gud ord står for, sier Emanuel Minos.

Hans Svartdahl ble født 11. oktober 1920 i Skiptvedt og har vært tilkyttet den norske Pinsebeveglsen som evangelist, forstander, bibellærer og misjonær siden 1943. Han reiste ut som misjonær til Inda sammen med sin kone, Ruth, i 1946. De virket på misjonsfeltet fram til 1951. Hjemme i Norge ble han engasjert som evangelist og bibellærer. Han har vært hjelpeforstander i Betel, Trondheim og Salem, Oslo. I tiden 1957 til 1964 var han forstander i Filadelfia, Drammen. Fra 1965 begynte han som misjonssekretær i Pinsemenighetenes Ytre Misjon (PYM).