Tilbake til misjonærsiden

 Forrige kapittel - Neste kapittel   

 Det er en av dagene i juleuken. Det oser av varme der vi kjører frametter den røde leirveien. Solen steker nådeløst fra en aldeles skyfri himmel. og tankene våre går ganske naturlig og uvilkårlig til nordligere breddegrader. Tenk om vi bare kunne få et aldri så lite glimt inn i noen av juleforberedelsene, travelheten og alt som vanligvis hører med til den jul som vi er vant med fra barns ben av. Tenk om vi kunne føle litt av den gamle, kjære julestemningen? Men det blir bare med tanken, naturligvis. Vi har nå det viktigste da  selve julebudskapet! Og det er jo nettopp derfor vi er her også, vi er her for å bringe julebudskapet til folket, frelsens budskap, for å forkynne en stor glede, som skulle vederfares alt folket.

Vi er blitt temmelig forsinket på vår misjonsreise til noen grupper indianere, som skulle holde til ca 3,5 mil fra Paso Cadena. Varmen er kvelende og den gamle skranglekassa av en jeep, som vi endelig har fått anskaffet oss, var et ork å kjøre med. Den overopphetede motoren gjør det nesten uutholdelig. Vi ser bare en smal vei framfor oss, som bukter seg stadig framover. Det er i allefall så mye «vei» at vi ikke kjører oss aldeles bort i galskapen. Motoren svetter og vi svetter, vi må stadig ut for å fylle mer vann på kjøleren og så går det et lite stykke til. Ruth sitter og tviholder på gitaren sin, for snart heller jeepen til den ene kanten, så til den andre. Det høres på lang avstand at vi kommer! Endelig er vi framme ved de første hyttene og her stanser vi. Hyttene ligger glissent til her, men indianerne er snare om å sende bud til de andre som finnes i nærheten. Misjonærene er kommet og vi skal synge og spille og fortelle om Ñandeyara!

Vi blir geleidet inn i en stor og forseggjort hytte. Det er nesten uråd å se noe der inne enda det er midt på dagen. Men etter en stunds forløp blir øynene våre mer vant til mørket slik at vi etter hvert skjelner noe av det som finnes der inne. Borte i det ene hjørnet får vi se det ligger en inntullet bylt, det ligner på en stor poncho og det lukter så besynderlig av det. Så får vi vite at det er hyllens eier som ligger der som lik. Han døde tidlig på morgenen og skal begraves bare de får sendt bud til alle rundt omkring. Etter hva vi kan skjønne haster det med begravelsen, for det stanker noe aldeles forferdelig, og vi får det travelt med å komme oss ut i frisk luft igjen. Det var deilig å puste ut utenfor selv om sola stekte ubarmhjertig ned på oss.

Vi stemmer våre instrumenter og begynner å synge etter hvert som de forskjellige kommer. Alle synger med av full hals. Det er ikke så farlig om de ikke alltid er så sikre på tonen.

Det bryr de seg mindre om. Men stort sett så går det riktig bra og sangen lyder utover: Jesu che rayhu (Jesus meg elsker). Stadig flere blir med i sangen. Hva de synger om, skjønner de nok mindre av da det er første gang vi besøker denne plassen. Men alle gjør sitt beste! Så prøver vi å få litt ro for å vise dem flanellograf, men det er verre. Det går ikke så helt stille for seg, forsamling vår prater og ler og har det riktig hyggelig seg imellom, hundene lusker rundt omkring bena våre og snuser nysgjerrig på oss, mødrene gir babyene sine die og hønsene og de små, svarte grisene, som er en blanding av villsvin og «hussvin», svinser også ut og inn mellom oss. Men endelig så kan vi begynne og de lytter med åpne øyne og åpen munn! Det kan ofte være vanskelig å fortelle enkelt nok! De har jo aldri før hørt evangeliet, alt er nytt for dem. En vanlig småbarnsklasse i søndagsskolen hjemme i Norge vet så mye mer. Men villige til å høre er de. De spør og snakker seg imellom og sier høylydt: Dette har vi aldri hørt før. Og så blir de ivrige. Dere må komme igjen, vi må få høre mer om denne Jesus dere forteller om. Stans her hos oss, lær våre barn og hjelp våre syke! De står med bedende øyne. Hva skal vi svare? Det er vanskelig å møte de bedende blikk. Høstmarken er hvit, men arbeiderne er få! Ropet om hjelp er større enn noen gang, og ropet venter på et svar!

Hører du ropet fra Paraguay?